George my brother - part 2

George rakte ikke opp handa. Alle som rakte opp gikk frem, og det var ganske mange. Da ba jeg til Herren og sa, ikke la Ray Bevan stoppe nå. Så sier Ray, Den Hellige Ånd vil ikke la meg stoppe. Er du her med en venn, så spør om de vil bli frelst og følg dem gjerne frem. Jeg snudde meg til George og spurte. Han sa, jeg gjør det neste søndag. Så sa jeg at jeg kunne være med ham frem.

Da ble George med frem. Du skjønner han ønsket å gå frem, men hadde ikke mot til det. Jeg følgte han inn til veileder rommet, hvor en person fortalte ham ut fra bibelen om hva som skjer når man gir sitt liv til Jesus.

Når vi gikk ut derfra takket George meg flere ganger for at jeg ble med ham frem. Og han sa til meg: I think I am born again. Og det strålte av øya hans. Jeg kjørte ham tilbake og var så lei meg for at jeg måtte etterlate ham ute. Så begynner ting å skje.

Mandag så jeg ham ikke, samme tirsdag. På onsdag før bibelskolen spør jeg en av vennene hans om de har sett ham. Da sier han: I have bad news to you, George is dead. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle tro. Den dagen ble spesiell og etter skolen begynte jeg å spørre hva som hadde skjedd.

Da sier noen av dem som jobber på spar følgende: Mandag kveld tok vennen til George et skrujern og stakk ham ned. Ambulansen kom og kjørte ham til et sykehus. Men George døde på sykehuset sa de. Da trodde jeg at han var død. Ja alle trodde det.

Jeg fortalte det til rektor og det ble satt igang et apparat for å finne ut hvilket sykehus han var på. Historien ble spredt og jeg begynte å skrive om det på blogen. Men så i går (torsdag), når jeg går ned til de andre, så kommer plutselig George frem. Lys levende. Jeg ble forvirret. Og spurte ham hva som hadde skjedd.

Han var blitt stukket ned for en tier av sin beste venn på gata. Når du blir stukket med en skrutrekker så kommer ikke blodet ut, det renner ut inni kroppen din. De måtte lage et nytt hull i ham for å ta ut blodet. Hadde ambulansen kommet litt senere hadde han dødd. Gutta på gata der trodde han var et spøkelse, noen sa han var den andre Jesus som hadde stått opp fra de døde. Han gråt og var redd for at jeg skulle tro han var et spøkelse også. Han hadde også brekt et ribben.

I går kveld følte jeg meg så dum. Hele det apparat jeg hadde satt i sving, la meg tidlig (kl 19) og ønsket ikke å gå på skolen i dag. Men Gud snur til og med dumme ting vi gjør til noe bra. En venn av meg sa han ønsket å være med meg ut å vitne om Jesus, når han hørte hva som var skjedd. Dere som kjenner meg vet at det er noe av det jeg elsker mest, å lære opp folk til å vitne om Jesus på gata. To jenter (som jeg hadde bedt med på middag en dag) lo så mye, at det smittet over på meg også. og etc.

Nå har jeg kjøpt en bibel til George og lærer ham hver dag om vandringen med Gud. Jeg er overbevist om en ting. Reddet Gud livet hans på mandag, så var det for en hensikt. Jeg tror Herren kommer til å bruke George til å nå mange mennesker med evangeliet om Jesus. Vist ikke så hadde det vært bedre å ta ham hjem til himmelen. For livet hans har vært et mess.

Det stråler av ham, selv om han fortsatt sover ute. Hans venn som stakk ham, fikk høre at han døde og stakk av. Vet ikke om politiet har tatt ham. Men jeg snakket med George og han kjente inni seg at det var riktig å tilgi denne vennen. Tror du han har blitt født på ny? I tell you he have. Bare Gud kan få noen til å tilgi noe sånt.