Lefebre from Cape Town

I Januar var jeg i Cape Town ca 2 uker. Traff venner og kjente. En fredags kveld skulle jeg preke litt på et ungdomsmøte der. Ca 30 ungdomer var tilstede. Jeg fortalte litt av det jeg har opplevd i Street Aid gjennom 13 år. Og oppfordret til frimodighet og vandre i kjærlighet.

Etter møte kommer den yngste av alle der bort til meg. Det var Lefebre, han gikk i 6. klasse og var nok noen år yngre enn de andre. Vi pratet en stund sammen, og han sa til meg at han aldri kom til å glemme denne kvelden. Han syntes det var så bra. Men jeg tror aldri jeg kommer til å glemme Lefebre heller.

En ting han fortalte til meg var følgende; Han var ved et kjøpesenter og følte at Gud sa til han, at han skulle spørre en voksen mann som stod der, om han kjente Jesus. Han gikk bort og spurte; kjenner du Jesus. Mannen svarte; nei og jeg er ikke interesert heller. Lefebre sier; men du burde bry deg, for han elsker deg og etc.......

Etter en stund svarte denne mannen; jeg må gå nå. Og Lefebre sa til meg at når han gikk kunne han se tårene trille ned på ansiktet hans. Wov. Når jeg hørte det ble jeg nesten skamfull. Tenk en sjette klassing så frimodig for Herren. Jeg som var skamfull over å være en kristen når jeg gikk på skolen. Først når jeg kom på gymnaset at jeg turde vise noen at jeg var kristen.

Gymnaset ble en spesiell tid for meg. Jeg tok mange steg videre der. Husker godt mitt første bønnesvar. Jeg hadde bestemt for å be i en time og låste døra mi. Jeg holdt ut i 15 min og var ganske skuffet over meg selv. Men han som bodde rett overfor meg var ikke kristen og spilte bare sånn heavy metal musikk. Så fikk jeg det for meg at jeg skulle be om at han måtte spille kristen musikk.

Jeg kjente til musikksamlingen hans, og det eneste han hadde i den dur var en Bjørn Eidsvåg kasett. Men jeg ba og begynte å takke Herren. Litt etter hørte jeg en venn av meg komme og si til ham (mens jeg ba), her skal du få høre på god musikk. Og satte på en kristen kasett. Jeg hadde fått bønnesvar. Og jeg lyttet veldig bevist på hva han spilte i en hel måned fremover. Og det var kun kristen musikk. Han gikk rundt og lånte hos dem som var kristne der.

Vet at flere av dere som leser dette ikke ser på den heavy metal musikken som noe problem. Men jeg fikk bønnesvar og det var Herren som svarte. Vel anyway! Det jeg egentlig vil si er at vi må ta å gå steg for steg. Da kommer vi til å oppleve bønnesvar og at Herren faktisk går med oss, som han har lovet. Men please ikke bare sitt der og drøm. Begynn å be, begynn å fortelle om Jesus. GÅ UT!!!!!!!!