Monday, April 17, 2006

Peter har dratt hjem

Søndag for tre uker siden ble Peter med meg på kveldsmøte. Han hadde ikke vært på et møte på 14 år. Jeg hadde fortalt ham om Jesus flere ganger. Denne kvelden ble hans liv forvandlet. Han gikk frem og gav sitt liv til Herren Jesus. Peter var en av gutta som hang rundt spar butikken og brukte å drikke.

Han ble med meg på “home fellowship” to ganger også. Vi ba om at han skulle få jobb, og han fikk jobb. Og at noe hadde skjedd i livet hans, var det ingen tvil om, selv om han strevde med drikkingen etc. Torsdag for nesten to uker siden, dro jeg hjem til ham. Han fikk tak i søstrene sine og bestemora. Så satt vi rundt bordet og jeg fortalte om Guds godhet og bad for dem til slutt.

Så Søndag for en uke siden, ble Peter med på møte kl 8. Han gikk frem for å få forbønn, og etter møte avtalte jeg om å hente ham kl 18.30 til kveldsmøte. Han leverte også inn skjema for å bli medlem i Rhema. Kl 18.30 kommer jeg til huset og ser flere politibiler der og en del folk. Jeg går inn og spør hva som har skjedd.

Da får jeg vite at Peter for en time siden hadde hengt seg i garasjen og at han var død. Han låg under en presenning på bakken da jeg kom. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg bare gikk rundt, forstod ikke hvordan dette kunne ha skjedd med Peter. Jeg vart redd for at familien ville anklage meg, siden jeg hadde fått ham med meg til Rhema og sagt til dem at han var blitt frelst. Og nå hadde han tatt sitt eget liv!

Dagen etter (mandag), fikk familien hans tak i meg. De ville at jeg skulle komme og dele Guds ord med dem og be. Du forstår “the color people” har som tradisjon å samles hver kveld frem til begravelsen. Og de trengte noen som kunne be, og da spurte de meg. Jeg var der hver kveld og på lørdag var begravelsen. En pastor fra Rhema hadde begravelsen og noen gav til og med sitt liv til Herren da.

En ting er jeg 100 % overbevist om, og det er at Peter dro hjem til Herren. For Jesus tar aldri tilbake en gave Han har gitt. Og Han gav evig liv til Peter. Var synden stor, vel så er nåden større. Hva kan skille oss fra Guds kjærlighet verken liv eller død (rom. 8, 38). Om Herren sendte meg til Sør Afrika kun for Peters skyld, ja så var det verdt det. En dag skal jeg møte ham igjen.

I 1999 døde søstra til Peter 24 år gammel. To år siden ble bror til mora skutt og drept og mannen hennes døde i en ulykke. Og nå Peter. Men Gud kan til og med snu noe så tragisk til noe bra. For det er ikke Herren som har stjelt livene deres. Jesus kom for å gi liv, ikke ta liv. Og nå vil flere i familien at jeg skal starte en cellegruppe i hjemmet der.

Så dette har vært en spesiell påske for meg!

Tuesday, April 11, 2006

45 almost perfect minutes

Ja nå er jeg tilbake på nett. På grunn av lyn og torden og innbrudd så har jeg vært ut av nett ei stund. Det var ikke innbrudd i huset jeg bor i, men i hovedhuset. Det skjer noe hele tiden, så det var så godt å ha nesten 45 perfect minutes.
Vært på tur med Bullet (hunden) og har akkurat kommet inn igjen. Før vi gikk måtte jeg legge alle bekymringer på Herren. For Han har virkelig omsorg for oss! Gikk en tur ut i en park i nærheten. Rolig gå tur. Ikke for varmt og ikke kaldt, overskyet for det meste og litt vind. Høst i lufta. Perfect! Satte meg på en stor trestamme og bare slappet av. Stillhet. Hvor godt det er når man har Herren.
Tenkte på mye av det jeg har å takke for. Har fått meg ei veldig god venninne på bibelskolen, som jeg kan dele alt med. Noen å be sammen med. Og det trenger jeg. For på lørdag skal jeg i begravelse til en venn. Forteller historien til uka tror jeg.
Jeg har forberedelser til examen. Fortsatt er det mye jobb med George som bare er et barn i Herren. Det er veldig vondt når en venn dør. Og jeg har en del med familien hans å gjøre nå, og det er tungt og vanskelig. Og desverre en del andre bekymringer også. Derfor var det så godt med nesten 45 perfect minutes.
Men i går kveld kom Lauren over med den beste suppa jeg noen gang har smakt. Og jeg har rester til i dag igjen. Og så er Herren så god!