Tuesday, March 28, 2006

Still going on

Jeg har det bra. Og det er jo bra. Har vært med George på rehab gården til Rhema i dag. Får vite om en uke om han får plass. Håper det. Det er 90 beboere på gården.
En venn av George, ble med på møte søndag kveld, og han gav sitt liv til Herren Jesus. He got born again. Har tro på han. Har også hatt med noen andre som har blitt frelst. Men han ene har jeg ikke sett etter det møte.
Men det er mye jobb. Det er ikke bare å ta med seg noen og så slappe av. Jeg bruker mye tid med dem. Ber mye for dem. Og vitner om Jesus. Tar dem med på møte og home fellowship. Nå har jeg fått bra kontakt med to jenter på skolen, som skal være med og synge for dem. Blir bra.
Hadde med meg en som stinka så kraftig at det hjalp ingenting, å bruke deospray. Stakkar han hadde aldri brukt deospray før. Så han bare rista på sprayboksen under arma utapå klærne. Måtte hjelpe han. Han hadde ikke noe valg, han måtte bli med meg på møte. For jeg har vært grei mot han. Kjøpte fem pakker røyk til han og skal vaske klærne hans. Han lever av å selge en og to sigaretter til folka. Ikke særlig lønnsomt men...
By the way black is beautiful!!!!!!

Tuesday, March 21, 2006

Jesus I belong to You


Jesus, I believe in You. Jesus, I belong to You. You're the reason that I live.......... I'll trust in You. And I will live........
Hører på denne sangen om igjen og om igjen. Hillsong (With all I am). Blir så takknemlig til Jesus. Han er livet, Han virkelig er! Så fantastisk det er å få være Hans venn. Elsker min Herre så utrolig høyt.
Tenker på lillebroren min (funky uncle). Er stolt av ham, men mest av alt blir jeg så takknemlig til Jesus. Som ikke vil la han dø. Men han lever kun fordi Jesus reddet ham i siste sekund. Lillebror skulle egentlig ikke leve i dag. Men Jesus hadde andre planer. Takk Jesus. Om dere ikke kjenner lillebror sitt vitnesbyrd. Får dere be ham om å skrive det på bloggen sin om han ønsker.
Hvordan klare å leve i denne vanskelige og egoistiske verden. Vel svaret står i 1.John 5,5: "Who is he who overcomes the world, but he who believes that Jesus is the Son of God". Tror du at Jesus er Guds sønn, ja så skal du gå seirende gjennom motgang og prøvelser.
Jesus, I believe in You. Jesus, I belong to You. You're the reason that I live.

George sheep among wolves - part 3

Det er 16 dager siden George ble en kristen. Og gav sitt liv til Herren Jesus. Jeg er litt sammen med ham nesten hver dag. George går steg for steg med Herren. Hver søndag er han på 3 møter. Lørdager er han på "christian foundations" kurs, som varer i 3 timer. Noen ganger når jeg kommer, sitter han og streker under i bibelen sin. Skal ta ham med meg på cellegruppe onsdag.
Søndag døpte han seg. Nå er det gått over en uke uten at han har drukket alkohol. Han blir tilbudt hver dag, men sier nei. Det kaller jeg å leve i FRIHET. Han sover fortsatt ute med alle de andre og er der hele dagen. A sheep among wolves, men ingen kan rive ham ut av Herrens hånd. Og nå vil han slutte å røyke også, for jeg fortalte han om min bror "funky uncle" som akkurat har sluttet.
Den dagen han ble stukket ned hadde han på seg fin skjorta mi. Så det er en del blod på den fortsatt. Vet ikke om det går bort. Det er hans skjorte uansett nå, men dere som har sett meg live. Har nok sett meg med den skjorta i finere sammenhenger. Men han ble blind på det ene øyet etter den kvelden også.

George er pappa til noen barn også. Så jeg kjøpte noen kort og en liten gave som han sendte til dem (fra ham). I påsken skal jeg kjøre ham hjem til barna (4 timers tur). Men som du skjønner George er seriøs, håper du er seriøs også!

Friday, March 17, 2006

Lefebre from Cape Town

I Januar var jeg i Cape Town ca 2 uker. Traff venner og kjente. En fredags kveld skulle jeg preke litt på et ungdomsmøte der. Ca 30 ungdomer var tilstede. Jeg fortalte litt av det jeg har opplevd i Street Aid gjennom 13 år. Og oppfordret til frimodighet og vandre i kjærlighet.
Etter møte kommer den yngste av alle der bort til meg. Det var Lefebre, han gikk i 6. klasse og var nok noen år yngre enn de andre. Vi pratet en stund sammen, og han sa til meg at han aldri kom til å glemme denne kvelden. Han syntes det var så bra. Men jeg tror aldri jeg kommer til å glemme Lefebre heller.
En ting han fortalte til meg var følgende; Han var ved et kjøpesenter og følte at Gud sa til han, at han skulle spørre en voksen mann som stod der, om han kjente Jesus. Han gikk bort og spurte; kjenner du Jesus. Mannen svarte; nei og jeg er ikke interesert heller. Lefebre sier; men du burde bry deg, for han elsker deg og etc.......
Etter en stund svarte denne mannen; jeg må gå nå. Og Lefebre sa til meg at når han gikk kunne han se tårene trille ned på ansiktet hans. Wov. Når jeg hørte det ble jeg nesten skamfull. Tenk en sjette klassing så frimodig for Herren. Jeg som var skamfull over å være en kristen når jeg gikk på skolen. Først når jeg kom på gymnaset at jeg turde vise noen at jeg var kristen.
Gymnaset ble en spesiell tid for meg. Jeg tok mange steg videre der. Husker godt mitt første bønnesvar. Jeg hadde bestemt for å be i en time og låste døra mi. Jeg holdt ut i 15 min og var ganske skuffet over meg selv. Men han som bodde rett overfor meg var ikke kristen og spilte bare sånn heavy metal musikk. Så fikk jeg det for meg at jeg skulle be om at han måtte spille kristen musikk.
Jeg kjente til musikksamlingen hans, og det eneste han hadde i den dur var en Bjørn Eidsvåg kasett. Men jeg ba og begynte å takke Herren. Litt etter hørte jeg en venn av meg komme og si til ham (mens jeg ba), her skal du få høre på god musikk. Og satte på en kristen kasett. Jeg hadde fått bønnesvar. Og jeg lyttet veldig bevist på hva han spilte i en hel måned fremover. Og det var kun kristen musikk. Han gikk rundt og lånte hos dem som var kristne der.
Vet at flere av dere som leser dette ikke ser på den heavy metal musikken som noe problem. Men jeg fikk bønnesvar og det var Herren som svarte. Vel anyway! Det jeg egentlig vil si er at vi må ta å gå steg for steg. Da kommer vi til å oppleve bønnesvar og at Herren faktisk går med oss, som han har lovet. Men please ikke bare sitt der og drøm. Begynn å be, begynn å fortelle om Jesus. GÅ UT!!!!!!!!

Wednesday, March 15, 2006

Mat må man ha


Hvorfor er det så kjedelig å lage middag? Enda det finnes så mye forskjellig man kan lage. Er det likevel vanskelig å finne på noe.
Lauren som jeg bor hos, kikket inn i kjøleskapet mitt her om dagen. Hun lurte på om jeg spiser i det hele tatt. Og sa at jeg spise grønnsaker. Så nå har hun kjøpt inn litt mat til meg og erter. Ikke grønsaksblanding men kun erter.
Jeg må jo spise de ertene, for nå har hun sagt at hun kommer til å se etter om jeg spiser. Og noe kylling som jeg ikke vet hvordan jeg skal lage. Men nå tør jeg ikke ha det i fryseren lenger, for da spør hun vel. Så jeg må spise det i morgen.
Egg kjøpte hun også. Men jeg spiser sjeldent egg, liker det men. Nå har de gått ut av dato. Og matvarer med dato er hellig for meg. Så jeg kaster ett og ett egg om dagen, så det ser ut som jeg har spist det. Sorry!
I dag kjøpte jeg noe varm mat på butikken. Ris og noe som så ut som om det var kjøtt i, men det var kun grønnsaker. Men så kostet det kun 15 kr også da. Men nå er jeg sulten igjen. Brød og bananer går det mest i og juice. Utvalget på juice er enormt. Jeg prøver fortsatt ut nye juiceblandinger etc.

Tuesday, March 14, 2006

Someone to talk with

I løpet av de åra som jeg har jobbet på gata, så har jeg noen ganger møtt på jenter som har sagt følgende; At de har hatt kunder som har betalt for å bare ha noen å snakke med. Det blir virkelig en dyr samtale. Jeg skjønner behovet, men den som lytter gjør det kun for penga.
Akkurat nå om dagen savner jeg en kjæreste å dele livet med. For nå skjer det noe hver dag for meg. Skulle gjerne hatt noen å dele mine følelser med, og noen som kunne stå sammen med meg. Og gi meg veiledning også. Jeg deler ikke alt med dere på bloggen. Men litt.
Søndag på møtet ble historien om George fortalt. Problemet var bare at historien hadde tatt helt av. Nesten ingenting av det som ble sagt var sant. Jeg følte meg så liten. Tross alt så var det jeg som startet denne snøballen. På kveldsmøtet ba jeg om at Ray ikke måtte snakke om det. Men han begynte, og jeg stod opp og sa at historien ikke stemte. Han ba meg komme frem.
Jeg gikk frem og delte historien om George, at han ikke var død etc. 5 minutter stod jeg der og snakket foran tusenvis av mennesker. George møtte han som stakk han ned tidlegere på søndag. Og sa til han at han tilgav ham alt. Mandag på gata, kommer folk til meg og sier de trenger Jesus og hjelp. De vil være med på møte. Jeg vitner om Jesus for dem nesten hver dag.
Nå vet nesten alle hvem denne nordmannen på Rhema er. Folk hilser på meg. Rhema gjør det de kan for å hjelpe George nå. Skal ta ham med meg til en doktor nå. Og Rhema betaler.
Men takk for Herren. Jeg kan dele alt med ham. Slippe å ha noen maske, fortelle det som er vanskelig og det som er bra. Han er virkelig alltid med meg. Jeg elsker han så høyt!

Friday, March 10, 2006

George my brother - part 2

George rakte ikke opp handa. Alle som rakte opp gikk frem, og det var ganske mange. Da ba jeg til Herren og sa, ikke la Ray Bevan stoppe nå. Så sier Ray, Den Hellige Ånd vil ikke la meg stoppe. Er du her med en venn, så spør om de vil bli frelst og følg dem gjerne frem. Jeg snudde meg til George og spurte. Han sa, jeg gjør det neste søndag. Så sa jeg at jeg kunne være med ham frem.
Da ble George med frem. Du skjønner han ønsket å gå frem, men hadde ikke mot til det. Jeg følgte han inn til veileder rommet, hvor en person fortalte ham ut fra bibelen om hva som skjer når man gir sitt liv til Jesus.
Når vi gikk ut derfra takket George meg flere ganger for at jeg ble med ham frem. Og han sa til meg: I think I am born again. Og det strålte av øya hans. Jeg kjørte ham tilbake og var så lei meg for at jeg måtte etterlate ham ute. Så begynner ting å skje.
Mandag så jeg ham ikke, samme tirsdag. På onsdag før bibelskolen spør jeg en av vennene hans om de har sett ham. Da sier han: I have bad news to you, George is dead. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle tro. Den dagen ble spesiell og etter skolen begynte jeg å spørre hva som hadde skjedd.
Da sier noen av dem som jobber på spar følgende: Mandag kveld tok vennen til George et skrujern og stakk ham ned. Ambulansen kom og kjørte ham til et sykehus. Men George døde på sykehuset sa de. Da trodde jeg at han var død. Ja alle trodde det.
Jeg fortalte det til rektor og det ble satt igang et apparat for å finne ut hvilket sykehus han var på. Historien ble spredt og jeg begynte å skrive om det på blogen. Men så i går (torsdag), når jeg går ned til de andre, så kommer plutselig George frem. Lys levende. Jeg ble forvirret. Og spurte ham hva som hadde skjedd.
Han var blitt stukket ned for en tier av sin beste venn på gata. Når du blir stukket med en skrutrekker så kommer ikke blodet ut, det renner ut inni kroppen din. De måtte lage et nytt hull i ham for å ta ut blodet. Hadde ambulansen kommet litt senere hadde han dødd. Gutta på gata der trodde han var et spøkelse, noen sa han var den andre Jesus som hadde stått opp fra de døde. Han gråt og var redd for at jeg skulle tro han var et spøkelse også. Han hadde også brekt et ribben.
I går kveld følte jeg meg så dum. Hele det apparat jeg hadde satt i sving, la meg tidlig (kl 19) og ønsket ikke å gå på skolen i dag. Men Gud snur til og med dumme ting vi gjør til noe bra. En venn av meg sa han ønsket å være med meg ut å vitne om Jesus, når han hørte hva som var skjedd. Dere som kjenner meg vet at det er noe av det jeg elsker mest, å lære opp folk til å vitne om Jesus på gata. To jenter (som jeg hadde bedt med på middag en dag) lo så mye, at det smittet over på meg også. og etc.
Nå har jeg kjøpt en bibel til George og lærer ham hver dag om vandringen med Gud. Jeg er overbevist om en ting. Reddet Gud livet hans på mandag, så var det for en hensikt. Jeg tror Herren kommer til å bruke George til å nå mange mennesker med evangeliet om Jesus. Vist ikke så hadde det vært bedre å ta ham hjem til himmelen. For livet hans har vært et mess.
Det stråler av ham, selv om han fortsatt sover ute. Hans venn som stakk ham, fikk høre at han døde og stakk av. Vet ikke om politiet har tatt ham. Men jeg snakket med George og han kjente inni seg at det var riktig å tilgi denne vennen. Tror du han har blitt født på ny? I tell you he have. Bare Gud kan få noen til å tilgi noe sånt.

Wednesday, March 08, 2006

George my friend - part 1



Vil fortelle dere om min venn George. Jeg har aldri opplevd det jeg skal fortelle, noen gang før. Jeg forteller første del i dag. I morgen skriver jeg andre del.
På min vei til Rhema hver dag, går jeg forbi en Spar butikk. I nærheten av den bruker en del alkoholikere etc å oppholde seg. Første gang jeg møtte George, var i begynnelsen av februar. Vi pratet sammen og han ville gjerne ha skoene mine. For hans sko var bare filler. Jeg sa at jeg ikke kunne gi ham dem. Men fortalte ham om Jesus. Og ville gjerne ha ham med på møte. Han svarte med å si at han ikke kunne gå på møte i de fillete skoene og i de skitne klærne.
Du skjønner at George bodde under treet som du ser på bildet. Ikke hadde han jobb. Samlet papir i en handlevogn, som han igjen kunne få litt penger for. Vasket klærne i den skitne bekken, når han kunne. Fikk nesten aldri sove. Og ble klissvåt når det regnet. Som jeg har sagt før, så har det regnet mye her.
Jeg fortsatte å treffe George. Han spurte om sko og jeg fortalte han om Jesus. Men jeg kjente hele tiden at jeg skulle hjelpe ham. Jeg kan ikke fortelle om at Jesus elsker ham og så ikke gjøre noe. Jeg kjøpte et skopar og gav ham en av buksene mine. En av skjortene mine og en t-skjorte, kjøpte truse og sokker pluss godlukt. Og gav ham litt penger av og til når jeg kunne.
Så avtalte vi å dra på møte sammen. Jeg møtte opp til avtalt tid, men fant ham ikke. Såg han ikke i kirka heller. Følte meg lurt. Men noen dager senere fikk jeg vite at han faktisk hadde vært på møte den dagen og sett etter meg.
Fortsatte å prate med George og vennene hans. Spesielt en venn, som jeg ikke vil fortelle navnet til. Du vil forstå hvorfor når du har lest alt. En gang sa George til en venn: Listen to Trond, what he have to say to you. Og han krevde at denne fyren som var drita full skulle vise meg respekt. Og snakket strengt til ham, når han kalte meg for china man. For George begynte å komme nærmere Gud for hver dag.
Selv om jeg hadde gitt han klær, så ble de snart møkkete også. En søndag han var på møte satte han seg helt bakerst. Ingen hilste på han når han kom. Når han satte seg flyttet de som satt ved siden av. Når jeg fikk høre det senere ble jeg sint og fortvilet. Tror det er ingenting som kan gjøre meg mer sint enn det. Hadde jeg vært der og opplevd det, så tror jeg at jeg hadde filleristet de personene. Hvordan kan vi være så ego.
Men George ble etterhvert med hver søndag på møte. Men tok aldri steget helt ut for å gi Jesus sitt liv. Så kommer søndag 5. mars. Kommer aldri til å glemme den dagen. Vi gikk på 10 møtet. Etter møtet spanderte jeg middag og kjørte George tilbake. Avtalte om å hente ham til kveldsmøte kl 19. Ray Bevan prekte da. Han var morsom som alltid. På slutten av møte ba Ray alle som ville bli frelst om å rekke opp handa.
fortsetter i morgen....kanskje ikke helt slik du tenker....

Monday, March 06, 2006

Happy today


I am happy today. Synes det er så bra. Ikke det at jeg ikke har vært glad før nå. Jeg har hatt det helt topp her. Får flere og flere venner. Trives godt.
I am happy today. Tenk at Herren vil bruke en som meg. Som har rotet livet til. Ser ut som Herren ordner det til igjen.
I am happy today. For something happend yesterday and today. Ja, vil ikke si mer enn det nå.

Saturday, March 04, 2006

My neigbourhood - the prison




Hvem er naboen din? Her nede er det vanskelig å gå inn til naboen. For han sitter innelåst i sitt eget private fengsel. Du har ingen mulighet til å se hvor fint han har det i sin velstelte hage. En til tre hunder bjeffer bare du går forbi. Så velkommen inn.

Men ditt eget private fengsel, betyr at du har god råd. Derfor har de alle tjenere som gjør hagen til et syn for øyet. Om du får øye på den da. Og så klart, så er det noen som vasker opp og rydder. Og gir de elskverdige hundene mat. Det er jo en av fordelene ved å være i privat fengsel. Du må ikke slite deg ut.
Sikkerheten er jo alltid viktig. Det holder ikke med en 2 meter høy mur. Et vaktselskap og alarmer må man ha i tillegg til hundene. Det mest vanlige er å ha et elektrisk gjerde opp på muren. Men det er fortsatt noen som nøyer seg med piggtråd opp på muren.
Hva er frihet? Er det, å ha mye penger så man kan ha hva man vil. Og når man har mye så blir man så redd for å miste noe av det. Og vil helst ikke dele med altfor mange.
Jeg brukte å drømme om å bli lotto millionær. Kanskje fordi det virket som den enkleste veien til å bli rik. Men jeg vet ikke lenger. Det er et stort ansvar å ha mye å forvalte. Når det kommer til stykke, hva gjør du da? Er det egoet som vinner? Vel, er man ikke tro i lite, så er man i hvertfall ikke tro i mye. Sjekk ut deg selv så kan du se.



I Lukas 12. 22-31, forteller Jesus oss at vår Far i himmelen vet alt hva vi trenger. Og Han gir oss alt vi trenger. Bare vi søker Hans rike, ja så får vi alt dette andre i tillegg. Tror faktisk det er den beste veien til å bli rik. For da blir du rik i Gud også! Men søker du alt dette andre, og så forventer du å få Guds rike i tillegg. I just say; get back on track!

Et stykke Norge

Jeg fikk et stykke av Norge i posten. Det var sendt til meg av big sister. Det tok ca en halv måned før det kom frem. Noe som brunosten bar tydelig preg av. Svett og myk.
Ellers så er det noen fra Norge her denne uka. Katrine fra Porsgrunn og Malin fra Sverige. Som begge har gått et år her nede. De ble med på grillparty. Så er det jo Marianne fra Tønsberg som alltid er her hos meg.
I dag er det ikke noen barnemøter. Det er jeg glad for. Har vært en ganske hektisk uke. Har fått med meg to møter under konferansen. Så i dag skal jeg være med noen hjem på grillparty. Og forhåpentligvis få være med "Hands of compassion" og dele ut suppe. Men de må ringe meg, for jeg har ikke deres nummer. Hvis ikke starter jeg der neste uke.
Fått meg bil nå. En Fiat Uno. Det har vært bilen til Laurens (henne jeg bor hos) mamma. Den kan jeg låne så lenge ingen i familien trenger den. Det vil si, kanskje resten av året. Det er Laurens pc jeg får låne også. Herren har plasert meg hos noen fantastiske mennesker. Håper jeg får mulighet til å bo her ut året.
Ellers når noen av dere kommer nedover hit, så ta med barna mine. De har bedt om det og tror. Så de kommer på en eller annen måte til å få svar. I tell you!

Wednesday, March 01, 2006

Rhema hvor jeg går

Denne uka er det konferanse på Rhema. Mange møter, som det alltid er på konferanser i kristne menigheter. Jeg har satt av uka til å hjelpe til på barnemøtene.

Mørke unger er så utrolig flotte. Selv om jeg går svett ifra hvert barnemøte, så er det fantastisk å få være med barn. Gleder meg til sommeren, når jeg skal få treffe de 3 mest fantastiske ungene på kloden her.

Men Rhema er mer enn en stor menighet med snart 40 000 medlemmer. I 2005 ga 12 000 mennesker sitt liv til Jesus i kjerka her. 4 500 ble medlemmer. De deler ut 71 000 måltider hver måned til de som ikke har råd til mat. De hjelper folk med å få jobb og etc.

Visste dere at en hindu tror følgende: En god gris vil bli en hund i det neste liv, en god hund blir en katt og en god katt blir en jente og en god kvinne vil bli en mann i sitt neste liv. Vel jeg vil bare si at når du tror på Jesus, så blir du Guds barn. Selv om du har gjort aldri så mye galt. Folkens vi må fortelle dette evangeliet om at Gud elsker hvert menneske så høyt!